Integritet og menneskets moralsk kompass

Om å navigere i livet uten å gå på grunn

Alle mennesker har et indre moralsk kompass. Det vil si at alle mennesker kjenner forskjellen mellom rett og galt. Det ble også uttrykket klart og tydelig på den populære filmen K-Pax – om en høyere bevisst besøkende til Jorden som skulle foreta seg observasjoner på samfunnssituasjonen på vår planet. Akkurat denne filmen er et godt eksempel av dypere innsikter formidlet gjennom underholdning og er temaet for dette innlegget.

Livet består av å handle i et terreng som er uoversiktlig og full av usikre momenter. Det er fordi livets høyere mening er å lære gjennom prøving og feiling. Mange forestiller seg at tilfeldigheter gjør det slik og tolker situasjonen ditt hen at ”universet” eller virkelighetsopplevelsen er slik fordi vi lever i et mekanisk univers som er fullstendig uforutsigbar. Jeg håper at dette innlegget viser at det faktisk ikke er tilfeldig. Det er en usynlig dimensjon til livet. Jeg velger å kalle denne dimensjonen for den ”åndelig” dimensjonen. Du er knyttet direkte til denne gjennom ditt indre liv – dine tanker og følelser.

Disse kan forståes som løsrevet fra mening og visdom eller knyttet direkte til denne. Det er en veldig stor forskjell mellom den ene og andre måte å leve livet på. En virksom metafor er å si at det første nivået av livet i oppfatningen av ”tilfeldigheter” er livet i en tilstand som en ”larve” mens det andre nivået er å leve livet i en tilstand som ”sommerfugl”. Mengden av livserfaring over mye lengre tid enn de fleste er klar over utgjør denne forskjellen og tiden i dag mener jeg er en form for terskel. Alle utsettes for en ”stresstest” og resultatet av denne prøven markerer overgangen mellom disse to ulike fasene av menneskets skjult, men ikke hemmeligholdt tilværelse.

Om du tror på dette eller ikke blir ditt eget ansvar og forholdet til din oppfatning til ditt ansvar er et viktig moment i mekanismen som omsettes til begrepet ”menneskets utvidet evolusjonsprosess”. Det er nemlig slik at forholdet mellom ansvar og myndighet er veldig ryddig i universets større spilleregler til tross for at forholdet virker veldig rotete i det fysiske livet på det nivået som vi lever her og nå. Metaforen bruker vi også i livet i sunn barneoppdragelse. Barnets aksjonsradius og myndighet endrer seg fortløpende og i forhold til hvor videt barnets modningsgrad og evne til å ta ansvar for sine handlinger står i forhold til den friheten som barnets foreldre til en hver tid tillater barnet å ha.

Vellykket navigering i livet kan sies å bestå av å sitte inne med et tilstrekkelig kart, et kompass som en kan stole på og gjerne en radar som forteller om terrengets kvaliteter forbi det vi kan oppfatte med våre vanlig sanser. Kartet til mennesket finnes på innsiden av vår psyke – det ubevisste sinnet. Det består av en subjektiv oppfatning av ens mening med tilværelsen, identitet, verdier/moral, evner/muligheter og strategier som ligger til grunn for våre handlinger. Kompasset er menneskets indre oppfatning av forskjellen mellom ”rett” og ”galt”. Radaren er menneskets intuisjoner – den indre veiledningen som kommer til uttrykk gjennom drømmer og impulser.

I dette innlegget vil jeg sette fokus på selve kompasset – den lettest av alle navigeringsredskaper en kan forstå seg på.

Menneskets indre kompass er knyttet til våre emosjoner eller ”følelser”. Rasjonelle tanker som tilsidesetter emosjoner fordi handlinger er tenkt på som ”lovlig” duger lite som et moralsk kompass. Det er nemlig stor forskjell mellom de mangfoldig ”spillereglene” i livet og forholdet mellom rett og galt. Uhyggelig mye ondskap bedrives i denne verden gjennom lovlig krumspring utarbeidet av ”smarte” advokater som utarbeider disse ”lovene”. Universets system er mye mer enkle å forstå seg på. Handlinger som direkte eller indirekte volder smerte til andre levende vesener – mennesker eller dyr – for å oppnå fordeler på andres bekostning er noe alle som har kontakt med sine emosjoner kjennes godt på kroppen. De er alltid tilstede selv om vi evner å slå disse av. Når tankene overstyrer emosjoner begynner kompasset å peke i feil retningen.

En slik strategi fører fort til at menneskets handlinger mister sin integritet.

Hva som skjer når integriteten kastes på offerbålet for å oppnå ”fordeler” i livet

Jeg beskriver ”integritet” som en praksis der menneskets moralsk kompass danner grunnlaget for menneskets handlinger. Familie terapeuten, Virginia Satir satte fokus på emosjonell ærlighet som en forutsetning for psykologisk styrke i livet. Hun kaller tilstedeværelsen av emosjonell ærlighet som kongruens. Hun utarbeidet fem livsregler eller ”friheter” som er gitt oss alle fra ”innsiden” og ut. Bruk av disse frihetene sikrer kongruens i livet. Mine erfaringer som terapeut og veileder får meg til å påstå at kongruens er en av de mest viktig av alle de ”leksene” som mennesket strever med å mestre i løpet av sine mange liv.

Kongruens er nokså lett å vedlikeholde når man først har den. Den er en svært vanskelig tilstand å oppnå når mennesket har mistet den. Det krever indre mot å ta et oppgjør med sin egen mangel på kongruens. Mange opplever situasjonen som en dyptgripende livskrise. Årsaken til en slik krise og dens forløsning vil jeg skrive noen ord om. Jeg har grunn til å påstå at det berører mange mennesker svært direkte i den tiden vi nå lever i.

Når mennesket møter utfordringer som en ikke mestrer i forhold til å ha gjort noe moralsk ”galt” er det fort gjort å dekke over det umiddelbar indre signalet som varsler om at en har gjort noe ”feil”. Det krever et oppgjør med ens egen utilstrekkelighet og feilbarlighet. Menneskets ”ego” får seg en ripe i lakken. Derfor er det fort gjort å dekke over sine følelser og handle videre som om ingenting har skjedd.

Da begynner livsløgnen. Før eller senere vil en livsløgn bli utfordret og da presenteres en med det moralske spørsmålet om en skal innrømme sin ”feil” eller dekke over denne ved å lage en enda større livsløgn. Da begynner universets ”tilfeldigheter” å spille inn slik at navigering i livet blir mer og mer utsatt for ”ulykker” som skaper en stadig større grad av smerte for andre. Det vil si at en har takket ”Ja” til en kaskade av hendelser som er stadig mer smertefull å få orden på da konsekvensene blir også fortløpende mer alvorlig.

Det tar ikke lang tid før denne måten å leve på blir en ”livsstil”. Samvittigheten, noe sier at ”hjertet” hardner til. Om prosessen tillates å fortsette kommer hele livets gang helt ute av kurs og enda verre, tilgang til livets ”radar” blir fullstendig borte for en.

På denne måten kan veien til det ”gode livet” fort vendes til veien til helvete på denne Jord for selv og andre. Forskjellen mellom den ene veien og den andre utgjør forskjellen mellom godhet og ondskap – livets dualistiske prinsipper som kommer til uttrykk i så å si alle menneskets episke historier.

Oppgjørets time

Mine personlig perspektiver leder meg til å påstå at det er oppgjørets time for menneskehetens valg om å velge kongruens eller la være. Det er fordi livets skole i en utvidet forstand er i ferd med å dra mot en av sine mange avgjørende eksamenstider. Alle mennesker har et indre ansvar for å ta stilling til sitt eget personlig forhold til spørsmålet om de er moden til å tillates et større ansvar og myndighet i sin utvidet tilværelse. Evolusjonen har også et åndsperspektiv og denne skolen som vi kaller det fysiske livet med begrenset bevissthet har til hensikt å utvikle en forståelse for ens personlig ansvar for å kunne vite og handle etter sitt eget indre moralsk kompass.

I dag er samfunnets utvikling sterk polarisert. Det vil si at det er mye ”mørke” og det er også mye ”lys” å observere rundt deg overalt. De fleste merker med særlig ”mørkets” tilstedeværelse i alle lag av samfunnets strukturer, særlig i forhold til økonomi og politikken. Det som går mange hus forbi er at spørsmålet om ens egen personlig kongruens i forhold til sitt eget liv også blir utsatt for stadig prøver. Disse er, for mange individer, et spørsmål om hvordan en skal forholde seg til og respondere i forhold til sitt eget arbeid så vel som sitt eget privatliv.

Mange individer har arbeid og private forhold i sitt liv som er helt eller delvis en livsløgn. Dersom du har det slik er din utfordring sikkert noe som har store konsekvenser. Det vil si at prisen du har å betale for å bli kongruent kan virke uoverkommelig kostbar. Jeg nevner noen slike forhold som er svært typiske for at situasjonen gjøres tydelig for deg.

·      Du lever i et forhold basert på bekvemmeligheter og livsløgn og velger å fortsette fordi det er så vanskelig å være emosjonelt ærlig med din partner.

·      Du arbeider i helsesektoren og ”forpliktelser” krever av deg å utføre handlinger som skaper smerte eller sykdom på andre, enda du er klar over det. Du lær være å slutte med slike handlinger fordi du oppfatter at du trenger pengene for å fortsette med dine mål i livet.

·      Du arbeider innen stats- eller kommuneforvaltning, omsorg, politikk, rettsvesenet, militæret eller politi og dine forpliktelser i ditt arbeid krever at du handler mot din egen moralsk kompass. Du fortsetter fordi du trenger pengene for å fortsette med dine mål og ambisjoner i livet.

·      Du arbeider innen bankvesenet og det kreves at du stadig tar beslutninger som du vet er ”feil” og skaper smerte for andre på kort eller langsikt, men du fortsetter fordi du ikke tør å miste jobben din.

·      Du arbeider som lærer og du vet at det kreves av deg å undervise løgn eller halvsannheter og gjøre det på en måte som ikke ivareta elevenes beste langsiktig interesser, men fortsetter fordi du må jo tjene penger.

·      Du arbeider som leder eller ansatt i en bedrift som leverer varer eller tjenester som er juks og bedrag uten å si i fra fordi du må jo tjene penger for å leve.

Herfra kan du sikkert generalisere og oppdage hvordan du som individ er utsatt for spørsmålet om din egen moralsk kompass. Det er lettere å bedømme andres ansvar og handlinger mens det er så vanskelig å ta stilling til sitt eget personlig liv.

De fleste lever i den troen om at situasjonen er ”tilfeldig” og at det er bare slik som livet er. Det er lite eller ingenting du kan gjøre med det – så du fortsetter som om det ikke betyr så veldig mye. Det blir veldig feil for deg å fortsette med denne troen. Din tolkning av livets tilfeldigheter blir ditt ansvar å ta stilling til.

Ingenting av det jeg har nevner er noe grepet ut av luften og alle disse faktorene er noe du kan bekrefte i deg selv når du tar den tiden som trenges for å kjenne etter og tenke dine egne tanker. Ditt indre liv er ditt ”åndsliv” og den fortsetter også forbi døden og inn i evigheten.

De midlertidig ulempene det koster deg i forhold til personlig økonomi, arbeid, komfort og livsmål er en rimelig billig pris å betale for å komme tilbake til ditt eget ”senter” og leve etter ditt eget innebygget kompass. Det er slik at du vokser som menneske og gjør deg verdi til å fortsette i ditt liv i en ”skole” eller tilværelse som er langt mer harmonisk enn den du i dag kanskje tenker er ”ALT” som måtte være.

Det er ikke uten grunn at esoteriske kilder påstår at, ”Det fysiske livet på vårt nåværende nivå er som å bli hamret til en form hos en smed”! Livets evolusjon i et utvidet forstand er ikke ferdig med dette men fortsetter gjennom en slipe prosess og en poleringsprosess slik at du til slutt blir et ”speil” for andre som kommer bak og det er ikke slutt med det heller. Om du er lei av å bli hamret på og ønsker et nivå av tilværelse som er mer harmonisk, mindre utfordrende enn som så har du et enkelt valg å foreta deg. Prisen for å la være er en fortsettelse på det samme nivået av livets skole i mange tusen år, i et nytt semester og det verste med det hele er at alle dine minner om fortidens prøving og feiling vil ligge godt begravd i ditt ubevisste sinn. Du vil leve i forvirring helt til du lykkes med å bli ”klar” over hva det er du egentlig lever for. Det handler absolutt ikke om penger. Det handler om å vite forskjellen mellom rett og galt og det handler om å vite hvem du egentlig er som menneske.