Systematisk nedbryting av kjernefamilier i Norges barnevern

Tidligere praksis hos den Norske Barnevernet har vært innrammet rundt noe som kalles det ”biologiske prinsippet” – som i all enkelhet går god for ideen om at biologiske bånd mellom barnet og dens foreldre er av stor betydning for barnets beste langsiktig interesser – så vel som foreldrenes rett til å videreføre sin ”livsfilosofi” – religion, kultur, utdanning og oppdragelse - videre til sine barn. Link til hva det ”biologiske prinsippet” omfatter ligger under.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2000/nou-2000-12/6/5.html?id=358213

Den Norske Regjeringen har bestilt en ny redegjøring av det “biologiske prinsippet” som grunnlag for barnevernets håndtering av barnevernssaker i Norge. De valgte å ty til en mann ved navnet Magne Raundalen til dette oppdraget.

For det første er det undringsverdig at den Norske Regjeringen har i det heletatt bestilt en ny redegjøring. Det er, for meg, undringsverdig at individer i den Norske Regjeringen finner grunnlag for å sette tvil om betydningen av dette ”biologiske prinsippet”. Selv uten faglig kompetanse om menneskets psyke, forutsetninger for positive utviklingsvilkår m.m. er ”norsk bondevett” tilstrekkelig for å forstå at barn og sine foreldre hører helst sammen som en enhet uten fragmentering der det er mulig – med noen få opplagte unntak.

Jeg har lest gjennom forslaget til endring av dette prinsippet og notert meg følgende:

Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre.

 Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som prinsippet for utviklingsstøttende tilknytning.

Anbefalinger adopsjon som barneverntiltak

 Utvalget vil anbefale at:

 det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl § 4-15, tredje ledd.

 det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl § 4- 15, tredje ledd.

 Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.

Mitt første spørsmål er: Hvordan kan det ha seg at mennesker som sier seg kvalifisert til å forstå seg på ”det biologiske prinsippet” kan si at de ikke finner forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter dens egenverdi? Er det noen som har kontrollert og kvalitetssikret ”forskningsgrunnlaget” som har blitt brukt for å komme til denne konklusjonen? Det kan umulig ha skjedd i dette tilfelle.

”Fagfolk” som har det for seg at det biologiske prinsippet er under tvil kan heller ikke være i stand til å foreslå forbedringer som kunne være annet enn katastrofale etter min mening.

Det nye prinsippet som har blitt anbefalt av dette utvalget er:

 Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som ”prinsippet for utviklingsstøttende tilknytning”.

Jeg tillater meg å stille noen kritiske og analytiske spørsmål til hva ”utviklingstøttende tilknytning” faktisk betyr i praksis.

·      Begrepet ”utvikling” er like tvetydig som begrepet ”forandring”. Derfor er det på sin plass å kunne tilby spesifikke svar på spørsmålet om hvilken vei denne utviklingen tenkes å gå, til hvilken hensikt og hvilket ønsket endelig resultat?

Det er åpenbart for meg at når et barn tvangsmessig blir løsrevet fra sine biologiske foreldre at barnets utvikling utsettes for en svært negativ og potensialt livslang utviklingstendens. Hvem er det som har definert hva ”omsorg” faktisk betyr i praksis innenfor denne konteksten?

Hva har skjedd med barnets og foreldrenes grunnleggende, lovfestet og ”medfødte” menneskerettigheter i dette tilfelle?

Barn som fratas sine foreldre anbefales adoptert bort etter gitte tidsfrister etter dette utvalgets anbefalinger.

Anbefalinger adopsjon som barneverntiltak

 Utvalget vil anbefale at:

 det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl § 4-15, tredje ledd.

 det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl § 4- 15, tredje ledd.

 Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.

Jeg undres sterk over hva slags rett som den Norske Stat påberoper seg til å tvinge barn vekk fra sine biologiske foreldre for så å adoptere disse bort til andre etter slike prinsipper.

Disse prinsipper er klare brudd på den Norske Grunnloven. De er klare overgrep i forhold til barnets og foreldrenes grunnleggende menneskerettigheter og hører inn under fullstendig gale vrangforestillinger om forskjellen mellom prinsipielle spørsmål i forhold til hva som er ”rett” og ”galt” i denne verden. 

Jeg kan derfor ikke se annet enn at denne praksisen som faktisk brukes helt eller delvis i Norsk Barnevern i dag er annet enn kriminell i ordets rette forstand.