Samfunnsutfordringer og løsninger

Om samfunn, økonomi, skatter, avgifter, menneskerettigheter og velferd

Storsamfunnets sosiale, økonomiske og teknologiske strukturer møter store utfordringer i en veden som er i økende grad ”polarisert” mellom to ulike paradigmer. Dagens strukturer er bygget på gitte filosofier hentet fra akademisk vitenskap som igjen har sine primære røtter fordypet i materialisme som et fundament. Disse prinsippene representerer et uttal av ulike politiske/økonomiske modeller som danner grunnlaget for mange varianter av samfunnsstrukturer vi alle er vitner til og deltakere i dagens ulike samfunn.

På den andre siden av polariseringsfrontene er det individer som påstår at dagens samfunnsstrukturer er degraderende, hemmende og undertrykkende i forhold til individets og samfunnets faktisk utviklingspotensial.

I ”kampen” mellom disse to sosial/politiske fronter setter den ene opp den andre som en fiende til storsamfunnets faktisk levedyktighet. I dette skrivet vil jeg kort forsøke å belyse begge disse ”sidene” slik at du som leser lettere kan ta stilling til hva disse faktisk går ut på. Din evne til å ta en klok beslutningen om den ene eller andre av disse sidene står i forhold til hvorvidt du forstår grunnlaget for begge – slik at du kan sammenlikne.

Mange prekære politiske, sosiale, økonomiske og miljømessig konsekvenser stå på spill i forhold til hvordan det norske folk og verden forøvrig forholder seg til disse to større valgalternativer. Diskusjoner i massemedia betrakter jeg som forvirrende. Mange ser ut til å være preget av personlig interesser, lokal og begrenset innsikt i problemstillingene og med lite omtanke til at hele saken er svært sammensatt, sammenflettet eller systemisk av natur.

Grunnlaget for mine personlig perspektiver

Mine personlig perspektiver er en konsekvens av å ha stått som aktiv deltaker i hver av disse polariserte meningsytringer opp gjennom livet. De er også basert på kulturell innsikt i det amerikanske samfunnet der jeg er født og oppvokst – og det norske samfunnet der jeg har levd meste parten av mitt voksne liv.

Mine mer tradisjonelle perspektiver kommer i første rekke som utøvende reklamefotograf med internasjonal anerkjennelse (Golden CLIO Awards for Advertising Photography – bl.a. Edruskaps dir. – ”Potens Glass” reklame kampanje i Norge). I denne samfunnsposisjon har jeg samarbeidet og deltatt i utforming av reklame i Norge frem til  fra 1972-1986 sammen med en stor andel Norske og internasjonale bedrifter og reklamebyråer. Jeg har vært arbeidstaker og arbeidsgiver i dette arbeidet.

Den andre av perspektiver har jeg fra 22-års erfaring som konsulent for næringslivet, instruktør i NLP-Nevro-lingvistisk Programmering, TOC-systemtenkningsmodeller og hypnose. Jeg har også arbeidet aktiv som veileder/”coach”, ”krise-terapeut” og psykoterapeut med mange tusenvis av klienterfaringer bestående av ledere i næringslivet, lokal politikk, barn, familier og enkeltindivider i alle lag av samfunnet. Jeg har skrevet en Håndbok om det Psykososiale Arbeidsmiljøet for LO-Industri, bøker om storsamfunnet og utvikling av menneskets bevissthet i to språk.

Innimellom mine mer formelle gjøremål i livet har jeg arbeidet aktivt og passivt med forskning i alternativ energi, plasmafysikk, magnetisme og ulike applikasjoner innen ”endotermiske” energiformer også kjent som ”implosjonsenergi”.

I løpet av de siste 6-årene har jeg gjort meg opptatt med å ta ”pulsen” på utviklingen av samfunnet og miljøet på Jorden. På grunn av langtidsskader etter en bilulykke har mitt arbeid de siste årene bestått hovedsakelig som ”gratis” skribent på en rekke ulike alternativ media – bl.a. Nyhetsspeilet med over 100-artikkeler.

Behovet for generalisering

Diskusjonene som jeg tar for meg her kan det skrives flere bøker om. Jeg erkjenner menneskets behov for å ”spare tid” og bli servert med ”kortversjonen” slik at oversikten oppnås på kortest mulig tid. Det er nødvendig å ty til en god del generaliseringer i den forbindelsen. Derfor vil jeg på forskudd erkjenne denne formen for presentasjon og legge til at fordypning i materialet vil selvfølgelig avdekke enorme mengder med gråsoner så vel som farge sjatteringer som ikke kan komme til uttrykk i dette formatet. Min intensjon er heller ikke å ”skyte” på den ene eller andre av individer, grupperinger eller institusjoner som fiender. Livet, slik jeg opplever det, er en reise gjennom prøving og feiling og det som teller mest til slutt er hvorvidt en er i stand til å lære fra sine feil og skifte spor, snu i tide, i det øyeblikket en oppdager at dagens kurs bærer feil vei.

Status quo

Dagens økonomisk paradigme er basert på et næringsliv basert på konkurranse. Slik er det så å si over hele den “siviliserte” delen av Jorden i dag. Konkurranse er i så måte også betraktet som ønskelig og nødvendig for at mennesket skal bli motivert til å gjøre sitt beste. I et utvidet perspektiv er en allmennantatt forståelse om at konkurranse er noe vi ikke kan unngå – som en ”naturlov” og om en ikke liker det – så er man ikke egnet til å delta i dagens samfunn – dysfunksjonell, svak eller en verdiløs snylter på andres anstrengelser og slit.

Denne holdningen er podet inn i menneskets bevissthet fra den dagen de beveger seg utenfor familielivets trygg lune, om en har vært så heldig å ha det slik som barn. En viktig del av filosofien som menneske flest vokser opp med, og noe som gjentas på utallig mange måter opp gjennom livet er at mennesket utelukket er et biologisk skapning og at bevisstheten skapes i hjernen og formes fra det miljøet en vokser opp i. Ideen danner grunnlaget for ”genetisk betinget” forskjeller mellom individer. Derfor er vi alle forskjellig og at noen er mer heldig med sine foreldre enn andre. Det gir også grunnlaget for å tenke seg at de som er mer ”heldig” med sine gener har et ansvar for å lede de som er noe mer uheldig stillet.

Mennesket i dagens ”siviliserte” samfunn trenger derfor alltid en eller mange ledere, eksperter og forvaltere av Jordens ressurser, infrastrukturer, utdanningssystemer, økonomisystemer, vitenskap, religion, psykologi og ikke minst politikk. Det gjeldende systemet fremmer en gruppering av ”eksperter”, ”myndigheter”, ”sakkyndige” med reservert rett til å ”vite” hva som er best for den delen av befolkningen som ledes fra en posisjon av profilert ekspertise som andre ikke har tilgang til.

Derfor er det også naturlig for et stort antall mennesker å betrakte alternative tanker til gjeldende systemer med stor skepsis og mistro. Jeg minner om at et åpent sinn er en forutsetning for vekst i læringsprosessen og at i alle tilfeller kan avvisning av alternative tanker føre fort til at en kaster ”barnet” ut med badevannet. Intensjonen her er kartlegge på en systematisk måte de fundamentale problemer til alle de symptomene som dagens samfunnsstrukturer lider åpenbart av. Det er også min intensjon å tilby alternative løsninger som mange kanskje aldri har tenkt å tenke seg.

Konsekvensene av dagens modeller for samfunnet

Jeg velger å sette følgende merkelapp på dagens sosial/økonomiske modeller – ”Det materialistiske, konkurranse samfunnet”. Et kort overblikk på dagens situasjon i et politisk/økonomisk perspektiv er at vi har en tilsynelatende demokratisk form for ledelse av ”folkevalgte” representanter – hovedsakelig hentet fra de øvre nivåene av samfunnets hierarki av etablerte og anerkjente ledere som ”folket” kjenner til gjennom eksponering i massemedia, ulike familier med større politisk og økonomisk bakgrunn.

På toppen av hierarkiet

Den gjeldende paradigme for konkurranse gjør denne gruppen til en form for ”elite” i samfunnet mens resten ligger et eller annet sted nedover i pyramidestrukturen av makt og innflytelse. Uansett hvilken form for økonomisk/politisk ideologi som det skiltes med er det alltid en eller annen form for pyramidestruktur tilstede. Det hjelper lite om den politiske modellen heter ”kapitalisme”, ”sosialisme”, ”kommunisme” eller variant av den politiske høyre/venstre akse av meninger og filosofier.

Et praktisk blikk på dette systemet avslører fort en form for ”to-trinns” samfunn der reglene i praksis er veldig forskjellig mellom de som er den ”privilegerte eliten” grupperingen som ligger under disse. Når en befinner seg på toppen av pyramiden er det nok av beskyttelse rundt seg for å bli mer eller mindre usårbar og i enkelte tilfeller, rett og slett hevdet over lovene og reglene som gjelder for flertallet.

Denne grupperingen er utsatt for langt mindre fragmentering enn de som ligger under og det igjen fører til et tett vev med lukkede sosiale nettverk som er uten tvil en konkurransemessig fordel å være medlem av. Det er også på denne måten en sikrer seg kontinuitet over tid og posisjoner som er godt preget av samarbeid på tvers av de mindre forskjellene som utgjøres av politisk ideologi. Det som teller mest er evnen til å beholde plassen på samfunnets seierspall.

Litt laver ned på hierarkiet – samfunnets ledere, forvaltere i politikken, næringslivet, utdanning og lokalpolitikk

Det er et kjent og naturlig fenomen om at i all konkurranse, jo større belønning eller gevinst for å ”vinne”, desto skarpere er konkurranseviljen. Det betyr på godt norsk, ”spisse albuer” og det som verre er. Mens den ytre fasaden om kles helst med et dekke av politisk korrekthet er viljen til å bøye reglene, skape gunstige konkurranse fordeler på andres bekostning svært ofte den eneste av overlevelsesstrategier for å bli på dette nivået av samfunnskonkurransen over tid.

”Svakheter” hos konkurrentene utnyttes maksimalt og orden i rekkene ivaretas gjennom ulike former for trusler om å avkle den enkeltes ”hemmeligheter” til fordel for seg selv. Dersom trusselen fra en konkurrent blir for faretruende, trykkes det på ”knapper” slik at det utløses en eller annen tilfeldig skandale som alltid synes å nå pressen på en svært uheldig tid for den andre. Vi ser slike avsløringer hele tiden i media i dag og det fører til at de som er lavere ned i hierarkiet sitter igjen med troen om at media er samfunnets ”vaktbikkje” mot alle former for korrupsjon og ”upassende” atferd.

Personlig integritet og ens moralsk kompass utsettes for en alvorlig hard prøve på vei opp konkurransestigen i storsamfunnet. Deltakeren lærer fort at det er liten rom for empati blant kolleger eller de som ligger ”under” en selv på dette hierarkiet dersom det er noe håp om noen gang å nå toppen og bli akseptert blant de virkelig ”store” fiskene i dammen.

På denne måten kan svært ”upopulære” tiltak iverksettes over hodet til de grupperinger lenger ned i rangstigen bak påstander om at de andre ikke kjenner sitt eget ”beste”. Resten av samfunnet må ”reguleres” og formes slik at denne strukturen vedlikeholdes mest mulig stabil.

Oppfinnelser, produkter og tjenester som måtte true den gjeldende strukturen undertrykkes helt systematisk slik at status quo forblir det stabile systemet en har vent seg til å verdsette som privilegert.

Posisjonen til ”det store flertallet” – middelklassen

Den ” vanlig” lovlydig borgeren i konkurransesamfunnet synes å gjøre så godt en kan for å tjene til sitt daglig brød, skaffe seg en eller annen form for praktisk og sosial ”komfort sone” som en arbeider for å bygge ut, forsvare og vedlikeholde i løpet av livet. Det er i så måte ”fruktene” av det harde arbeidet en utfører til samfunnets tjeneste.

På dette nivået er det mange som ikke ser seg tjent med å bruke spisse albuer eller manipulasjon for å fremme sin posisjon, så lenge de kan leve i fred og fordragelighet med seg selv og sine nærmeste. Begrepet ”normalt” ivaretas og vedlikeholdes med størst selvfølgelighet da en hver form for forstyrrelse på normen gjør at en blir noe usikker på hvor en selv står i seg selv. Barn som vokser opp under slike vilkår, særlig i sosialiseringsalderen ønsker av alt i verden å være nettopp ”normal” akkurat slik som alle andre fordi da blir det største sjanser for å bli likt. Avvikende individer blir nokså mobbet underveis og det er bare et av de mange uttrykkene for den sosiale konkurransen som pågår på dette nivået.

Lenger ned på rangstigen – de som er utilpasset, arbeidsløse, sosial klienter og uføretrygdet

Den som kommer under middelklassen i samfunnsstrukturen er utsatt for ekstra store utfordringer i livet. Mye av energien går til å ”overleve” i et praktisk, økonomisk og sosial forstand. Disse er ofte ”plugget” ut av energikretsene som eksisterer i samfunnet. Mange har underutviklet intellektuell og emosjonell intelligens, ferdigheter eller evner til å delta i konkurransen som befinner seg høyere opp i hierarkiet.

Enkelte som ender opp her blir sinte og frustrerte over sin situasjon, mens andre tar livet mer med ro og finner at samarbeid er den beste måten å overleve på. Istedenfor å stille til en fast arbeidstid blir det heller ”vennetjenester” og bytting av disse istedenfor å delta i den raskere strømmen der de andre befinner seg.

Derfor er det ofte at en finner sterke kontraster blant mennesker her nede i hierarkiet. Enkelte finner det lettest å overleve ved å holde seg utenfor loven og herfra finner vi samfunnets hverdags kriminelle. Når disse samarbeider, finner de også fordeler ved det og gjeng mentaliteten er den antatt beste måten å ivareta og vedlikeholde en eller annen grad av komfortsone. Disse er til stadighet utsatt for myndigheter og autoriteter som lever av å holde kriminaliteten under kontroll. Det blir for mange en brutal livsform for alle som deltar.

En oppsummering av konkurransesamfunnets hierarkiet og hva det gjør med miljøet

Denne grove, og overfladiske skissen av samfunnets struktur har selvfølgelig mange flere gråsoner enn som nevnt her. Poenget med denne oversikten er å påpeke at alle disse nivåene har et større eller mindre ”arbeid” som består av å konkurrere mot hverandre for å opprette, vedlikeholde og forsvare en eller annen grad av akseptabel komfortsone – ofte uttalt som livets ”uutholdelig letthet”. Oppfatningen av meningen med livet blir å posisjonere seg i forhold til alle andre på en mest mulig fordelaktig måte. Alle er essensielt ”alene” i sin egen personlig kamp på å gjøre så godt de kan for å lykkes med de målene de måtte anse som mulig å oppnå i livet.

Suksess måles i materielle goder, komfort, status, graden av sosial aksept og tilhørighet uansett hvilket nivå en måtte befinne seg på. I så måte er alle i konkurransesamfunnet på samme båt – eller bedre sagt ”tredemølle”. Jeg sier ”tredemølle” fordi handlinger, tenkning og atferd har lite med en dypere mening med livet – det kommer jeg tilbake til noe senere. I alle fall er denne formen for tilværelse slik at den har lite eller ingenting med ekte ”selvrealisering” å gjøre. De aller fleste, selv på toppen av denne rangstigen lever sitt liv fra utsiden inn og selvfølelsen er begrenset til hvilket nivå av annerkjennelse og ”suksess” en har nådd på veien.

Konkurransefordeler og hvordan de påvirker flyt av kunnskap, kompetanse, kreativitet, innovasjon, teknologi og miljøet

Fordi konkurransefordeler er alltid en fordel i et konkurranse samfunn er fragmentering, hemmelighold, tilbakeholdelse av kunnskap, kompetanse, innovasjon og teknologi en tendens som alltid har preget samfunnets strukturerer ovenfra og nedover. Innside informasjon og høyere teknologiske hjelpemidler sikrer plassen på seierspallen så lenge denne kan tilbakeholdes fra de som er lengre ned i rangstigen. Kreativeten brukes mest i retning av å lykkes med å tilegne seg disse godene eller undertrykke de. Innovasjonskreftene går på å ”slå systemet” eller vedlikeholde det.

Konkurranseholdningen tar liten omtanke til livskvaliteten til andre former for liv og heller ikke grunnlaget for miljøet. Det er en fordel å produsere for konsum, produsere søppel, kvitte seg med denne slik at den ikke sees av andre og navigere rundt gjeldende regler til fordel for sin egen agenda. I dette samfunnet er alle mot alle i kampen om å tjene penger.

Empati, sosialbevissthet og evnen til å bry seg om andre blir begrenset til noen få ”ildsjeler”, idealister som selv ofte faller et offer for konkurransens brutalitet underveis. Kriger for naturressurser utkjempes uten omtanke til lidelsen de forårsaker for andre og miljøet.

Teknologiske gevinster i et slikt samfunn brukes helst for å utvide militære makt strukturer, overvåkning og kontroll i hierarkiet ovenfra og ned. Få er de som rekker å se seg rundt og oppdage at vi er i ferd med å utslette oss selv i denne kampen etter penger, rikdom, makt og innflytelse. I konkurranse har vi skapt et helvete på denne jord – dog med noen lysglimt inne i mellom.

Argumentene for konkurranse i og mellom mennesker

Den mest vanlig argument jeg møter på i forhold til fordelene med konkurranse er at det får mennesket til å strekke seg ut for å gjøre mer – for å gjøre sitt beste. Ideen er at individer uten konkurranseånden ikke oppnår det nivået av prestasjoner som de ellers har med konkurranse. Det vil si at, ”Uten konkurranse blir mennesket slapp, doven og giddeløs”.

På et overfladisk nivå av tenkning kan jeg forstå dette perspektivet. Hvorfor skulle mennesket stå opp og arbeide dersom de fikk alt sammen servert til dem på et sølvfat? Videre… Hvordan ville det gå med samfunnet dersom alt var ferdig lagt i fanget på oss? Påstanden om at konkurranse tvinger frem utvikling kan ufornektelig virke både ryddig og klok. Det er i hvert fall hva de fleste samfunnsvitere og økonomer påstår.

Om jeg skal bruke mitt eget liv som et eksempel, så må jeg si at jeg har for lenge siden meldt meg ut av konkurransespillene. Likevel presterer jeg alt jeg makter til tross for smerter, plager og motstand utenfra – selv om jeg ikke må. Det er fordi jeg lever fra innsiden ut og ikke fra utsiden inn. Mennesket er slik skapt at de er alle sammen født med en ”agenda” eller ”oppgave” i sitt liv. Denne delen av menneskets psyke er drevet av noe jeg kaller for ”lidenskap”.

I konkurransens hverdag er det lite rom for å leve fra et sikt ståsted. En bruker meste parten av sine krefter med å leve fra sitt rasjonell senter og ikke fra det høyere emosjonelle der denne lidenskapen sitter. Fra et frykt basert emosjonelt grunnlag kan lidenskapen virke destruktiv i søken etter konkurransemessig fordeler, makt og innflytelse. Det kaller jeg ikke ekte ”lidenskap” men kunsten av å slå hodet gjennom mur veggen-bare for å ende opp i nabo cellen.

Fra et høyere perspektiv er mennesket slik skapt at de har en ”livsplan” før de blir født. Denne planen blir mer eller mindre ubevisst etter fødsel og kommer bare til uttrykk gjennom ens naturlig tendenser, personlighets trekk og lidenskaper dersom barndommen er slik at disse tendensene ikke blir drept helt og holdent. Det vil si vi er alle født med en drøm om å realisere en eller flere milepæler i livet.

Dette ståstedet er en konsekvens av langtids forskning i strukturen av menneskets indre liv. Noen mennesker er lever for å klatre på fjellet, balansere på en stram eller slakk line, kaste seg ut for fjellet med fallskjerm eller med strikk etter bene. Andre er skapt for å dykke i havets dyp, for å fly, løpe, synge, skape musikk eller kreative mat retter. Andre elsker å dyrke mat, pleie dyr, mennesker, planter eller jorden. Andre er lidenskapelig opptatt med å bygge hus, mekke i metal, skru på biler, finne opp ting ingen andre har sett før. Noen elsker å skrive, tenke, filosofere, utforske, slukke branner, redde mennesker, fotografere, male, holde taler, oppdage naturens hemmeligheter, blande ulike kjemiske stoffer sammen – listen er uendelig.

Mennesker som lever fra sin høyere emosjonell lidenskapelig senter er ustoppelig. De er konstant nysgjerrig, åpen til å lære stadig mer, oppdage, utforske og skape.

De virkelig skapende individene i verden er de som er lidenskapelig skapende. I et konkurranse miljø møter denne skapende kraften på motstand som sliter på prestasjons evnen fordi den motstanden, friksjonen og smerten som oppstår gjør at skaperprosessen blir forringet, utslitt og død.

Jeg påstår at denne gnisten er å finne hos hvert eneste menneske. Noen ganger er den godt begravd inn i fortidens smerte og ledelser – disse har gitt opp fordi konkurransen har tatt dem igjen underveis – før de kom i gang.

De fordelene som alle mennesker opplever gjennom samarbeid uten å måtte passe på konkurrenter hele tiden er helt enorme. Under forutsetningen om at alle deltakere i det samfunnet velger frivillig å tjene sin egen og andres agenda under et kollektiv paraply av ”trivsel”, vitalitet og langsiktig bærekraftig utvikling også for fremtidens generasjoner –er vært langt bedre selv for medlemmer av ”eliten” å klatre ned fra pidestallen av ”vinner” posisjonen i isolasjon. Det lar seg faktisk å leve i tilstrekkelig luksus når fellesskapet arbeider for å utvikle et høyt livsstandard i fellesskap.

Er det nok til alle?

En annen argument til fordel for konkurranse i samfunnet er at ”Det er ikke nok til alle” – vær det penger, mat, vann eller ressurser av alle slag. Fordi vi er så vant med å konkurrere har vi også lagt til oss vaner og antagelser som går i veien for oss selv i forhold til ressurser.

Penger som en grenseløs ressurs

Penger er en oppfinnelse som er skapt av mennesker. I et historisk perspektiv var penger først et symbol på kreditt i bytte mot en tjeneste fra menneske til menneske. Over tid ble det til at mennesket valgte en ”edel” metall som Gull eller Sølv som standard for å symbolisere penger som en verdi. Vi lot oss lure til å tro at penger var begrenset til mengden med dette metallet som vi kunne grave frem fra jorden. Siden den gangen har det blitt brukt papir sedler og mynter med unike design på for å symbolisere penger og nå med innføring av computer teknologi er det faktisk slik at mesteparten av verdens ”penger” er bare tall inne i en sentral computer ett eller annet sted på Jorden. Og mennesker slås for livet om å få så mye som mulig av disse.

Om vi har blitt enig om å ha penger som et begrenset ressurs til tross for at menneskets evne til å tjene hverandre på utallig ulike måter er faktisk ubegrenset – så er det et valg vi gjør. Det er ingen naturlov som tilsier at det alltid må være slik. Et kollektiv samfunn med felles intensjoner har i prinsipp egentlig ikke bruk for slike symboler. De har vi bare for å sikre oss at den som ikke bidrar, får heller ikke delta i rikdommen av givergleden. Den som ikke deltar i et slikt samfunn trenger en utvidet forståelse og harmonisering av de trossystemene de sitter inne med for øyeblikket. Når denne forståelsen er på plass er det faktisk naturlig å blomstre som mennesket og bli alt det en kan bli. I et samfunn av tilstrekkelighet er det ingen som har noen glede å ha mer enn andre. Forutsetningen er et kollektiv tankegang.

Energi som ubegrenset ressurs

”Fri” energi teknologi er egentlig ikke helt ”fri” men den er i hvert fall ubegrenset i omfang når de vitenskapelig innsikter i helhetlig energiteknologiske innsikter faller på plass. I fysikkens første premisser er det en lov som tilsier at for en hver aksjon, er det en tilsvarende mot-reaksjon. Likevel har klassisk fysikk sett seg blind på det faktum at våre energiteknologiske oppfinnelser bare bruker en del av den ekspanderende energi og lite eller ingenting av den imploderende energi – som faktisk er miljøvennlig og tilstrekkelig i omfang for å forsyne planeten med mer enn nok energi til alle.

Disse teknologiene har blitt undertrykket i over hundrede år på grunn av konkurranse og ideen om en begrenset tilgang til penger. Dette oppdaget Nikola Tesla for over hundrede år siden. I dag er det en rekke oppfinnelser og produkter som er under lansering i dag som tar i bruk denne formen for energi produksjon. Det vil si at mennesket har endelig lært å koble seg opp til ”universets” drivverk” – slik som Tesla sa vi en dag ville gjøre.

Atomkraft har fått en dårlig rykte på seg etter atomulykker og bruken av atombomben. Denne energiformen kalles ”fisjons” energi. Den er ”eksplosiv”. Det vi har lært på skolen er at Solen bruker denne energiformen og det er helt feil. Energiproduksjon som lages av Solen vår – og alle stjerner er ”fusjons” energi. Alle stjerner begynner med hydrogen som kombineres til å lage nye og mer kompliserte atomstrukturer eller elementer. Først når stjernen har skapt hele spektret med elementer den kan lage, så eksploderer denne og sender en strøm av elementer ut i rommet.

Keshe Foundation - http://www.keshefoundation.com/en/ - er en av flere produsenter av teknologiske løsninger som arbeider med denne energiformen. Presentasjoner han har gjort nå nylig viser at de også har vært i stand til å produsere proteiner fra ”plasma” energi. Når denne teknologien er mer utarbeidet vil det da være unødvendig for oss å måtte drepe dyr for tilegne oss de proteiner som næringsstoffer.

Mat og vann som ubegrenset ressurs

Innenfor rammen av avanserte prinsipper for dyrking av mat og implosjonsteknologi er det så å si ubegrenset med muligheter for alle å ha tilgang til sin eget mat produksjon, om det er planter, fisk eller annet. Ved bruk av akvakulturer kan enorme mengder med planteføde drives frem i tempererte drivhus. Systemer der fisk og planter gir næring til hverandre kan tonnevis av mat produseres på veldig små områder.

Avsalting av havvann er heller ingen problem når vi har tilgang til ubegrenset energi. Vann er intet annet en hydrogen og oksygen, noen av de mest rikelig med elementer som vi har på jorden. Mangel på mat, vann og energi er et faktum kun fordi vi holder tilbake teknologi og innsikt i konkurranse for penger – et latterlig konsept spør du meg.

Byggematerialer som ubegrenset ressurs

I dag er vi vant til å hogge ned trær for å lage papir og trevirke til byggevirksomhet på Jorden. Før i tiden brukte mennesket hemp planten som ressurs for et uttal av produkter, tau, seil, bygge materialer, papir, klær, medisiner og røyk. Hemp planten har en mye høyere grad av cellulose enn trevirke, likevel hogger vi heller ned skogen for å produsere papir og trevirke. Det er det dårlig bruk av ressurser som bare tjener penger som begrenset ressurs i et konkurranse samfunn.

Nyere oppfinnelser innen materiell fysikk viser seg at karbonstrukturer som er superledere, sterkere enn stål og som er fleksible og gjennomsiktig, lar seg produsere – foreløpig i begrenset forstand men det er en god start. Dagens taktikk med å utarme Jorden for olje og mineralressurser er verken nødvendig eller ønskelig med disse nyere formene for teknologi.

Et annerledes perspektiv på å fremme positiv utvikling i samfunnet

Et konkurransefritt samfunn er for mange å betrakte som en umulig, idealistisk utopi. Jeg påstår at et slikt samfunn er realistisk og den eneste måten som mennesket er i stand til å leve sammen uten å slette ut seg selv på.

Et globalt løft er nødvendig for å få hele det kollektiv samfunnet om bord på en slik tankegang. Vitenskapelig studier av konkurransens effekt på selvaktualisering av individer eller et samfunn i stor eller små skala viser at Null Konkurranse er den mest optimale forutsetning for å nå det målet.

Det vil si at fire sterke endringer først må finne sted.

Den første av disse er opprydding i samfunnet av individer som er fast bestemt på å tjene sine egne agendaer på andres bekostning. Det vil si at slike individer for et tilbud om ”omstilling” eller isolasjon fra resten av samfunnet.

Den neste av forutsetninger er en omstilling fra et debet basert økonomi system til en som er basert på lik fordeling av økonomiske ressurser – det er nok til alle.

Det tredje er innføring av globale menneskerettigheter for alle – ala de som er utviklet i FN 1999.

Den fjerde er innføring av en sivil lovgivning der frihet under ansvar er gjeldende lovprinsipp. Dette er allerede utarbeidet i det som beskrives ”Civil Law”.

Dernest er det en kollektiv anstrengelse med å rydde opp i miljøet som er forurenset, innføring av nye energi teknologi, etablering av folkelig demokratiske styringssystemer, økologiske kommunikasjonssystemer, nye utdanningssystemer og transformasjon av eksisterende infrastrukturer slik at de tjener menneskeheten og miljøet samtidig. En slik global samfunnsform er også en som nyter godt av et høyt levestil.

Er det så vanskelig å velge?

Denne skissen er en skisse – og det er mange mennesker på Jorden i dag som ser frem til innføring av en global reform på denne måten. Vi har faktisk ingen andre alternativer om vi ønsker å skape et liv på denne Jorden som gjør det mulig og ønskelig å leve her. Mennesket er et åndsvesen – vi er skapt til å samarbeide – ikke bare for å konkurrere. Vi har nå konkurrert så lenge at vi er i ferd med å utslette oss selv og hverandre. Jeg tilbyr følgende link for den som vil fordype seg mer i disse prinsippene. Jeg håper og ønsker at du er villig til å spre denne tankegang til de du kjenner. Det tar tid å ta prinsippene over seg da de representerer så store motsetninger til eksisterende måter å handle og tenke i samfunnet i dag.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=KphWsnhZ4Ag